Thomas Seltzer foran en satirisk memetavle med Trump- og Epstein-bilder, røde tråder, kildenotater og plakaten «Saving Epstein Clients»
Satirisk illustrasjon: Thomas Seltzer er plassert midt i en memetavle der fotografier, røde tråder og dramatiske lapper bygger en fortelling raskere enn dokumentasjonen. De utelatte kildene på høyre side peker på artikkelens poeng: En reell forbindelse er ikke det samme som bevis for den større anklagen.

Thomas Seltzer har delt en hjemmelaget filmplakat der Donald Trump spiller hovedrollen i «Saving Epstein Clients». Det er en imponerende effektiv måte å fremsette en svært alvorlig anklage uten å bruke tid på den kjedelige delen som heter dokumentasjon. Plakaten forteller at Trump redder Epstein-klienter, og dermed følger noen ganske elementære spørsmål. Hvem har han reddet, hva gjorde han, når skjedde det, og hvilken kilde dokumenterer handlingen? Bildet tilbyr soldater, dystre ansikter, Spielberg-parodi og akkurat passe mengde Hollywood-dramatikk. Selve bevisføringen får tydeligvis vente til oppfølgeren.

Insinuasjonen som arbeidsmetode

Seltzers deling passer godt inn i venstresidens stadig mer fantasifulle Trump-sjanger, der en dokumentert forbindelse gjerne behandles som ferdig etterforskning. Trump og Epstein kjente hverandre sosialt, ble fotografert sammen og fløy sammen flere ganger på 1990-tallet. Trump omtalte også Epstein positivt i 2002, og dette er reelle opplysninger som tåler gransking. En påstand om at Trump senere har «reddet Epstein-klienter» krever derimot en konkret handling som kan identifiseres og etterprøves. Memet hopper elegant over hele denne arbeidsoppgaven og lar assosiasjonen gjøre arbeidet. Seltzer kan gjerne begynne med navnet på én klient Trump skal ha reddet. (FactCheck.org)

Brad Edwards ødelegger manus

Brad Edwards gjør denne historien enda mer brysom for memeforfatterne. Edwards representerte flere av Epsteins ofre og forsøkte i 2009 å hente informasjon fra personer i Epsteins omgangskrets. Han fortalte senere at Trump tok telefonen, ga ham så mye tid han ønsket og leverte informasjon Edwards beskrev som svært nyttig. Washington Post gjenga Edwards’ beskrivelse av Trump som den eneste personen han kontaktet som svarte på denne måten. Edwards sa også at informasjonen han fikk, hjalp arbeidet hans videre. Den scenen havnet pussig nok aldri på Seltzers filmplakat. (The Washington Post)

Pengestrømmen plakaten klipper bort

Epsteins politiske pengestrøm lager flere problemer for den samme fortellingen. Hans dokumenterte politiske bidrag favoriserte demokratiske kandidater og organisasjoner gjennom store deler av perioden som er kartlagt. Han ga blant annet 20 000 dollar til Democratic National Committee i 1996, senere 20 000 dollar til Democratic Senatorial Campaign Committee, 20 000 dollar til en PAC som støttet Hillary Clintons senatskampanje og 25 000 dollar til en annen demokratisk senatskomité. Bill Clinton gjennomførte dessuten seks dokumenterte reiser med Epsteins fly i 2002 og 2003, fordelt på 26 flystrekninger. Slike opplysninger hører hjemme i enhver seriøs gjennomgang av Epsteins politiske og sosiale nettverk. Seltzers plakat har åpenbart funnet en langt mer plassbesparende redaksjonell metode. (FactCheck.org)

Dokumentene som faktisk ble offentliggjort

Historien om selve Epstein-dokumentene gjør «Saving Epstein Clients» enda mer komisk som politisk budskap. I januar 2024 ble en større mengde materiale offentliggjort gjennom en rettsbeordret avforsegling i Virginia Giuffres sivile sak mot Ghislaine Maxwell. (Associated Press) Trump signerte Epstein Files Transparency Act 19. november 2025, en lov som påla Justisdepartementet å offentliggjøre materiale i departementets besittelse. DOJ kunngjorde 30. januar 2026 at mer enn tre millioner nye sider var lagt ut, og at den samlede produksjonen under loven var kommet opp i nær 3,5 millioner sider. Samme publisering omfattet mer enn 2 000 videoer og 180 000 bilder. Mannen på Seltzers plakat som angivelig «redder Epstein-klienter», er altså også presidenten som signerte loven bak den største føderale massepubliseringen av Epstein-materiale til da. (U.S. Department of Justice)

Memet som propagandamaskin

Dette er grunnen til at venstresidens Trump-memer ofte blir så interessante som studieobjekt i politisk propaganda. Først velges et fotografi eller en virkelig forbindelse som publikum allerede kjenner. Deretter legges en langt større påstand oppå forbindelsen, gjerne formulert slik at leseren selv fyller inn de mest belastende detaljene. Repetisjon gjør resten, og etter noen tusen delinger har insinuasjonen fått status som noe «alle vet». Dokumentasjon blir en irriterende teknisk formalitet som dukker opp når noen faktisk begynner å stille spørsmål. Seltzers «Saving Epstein Clients» er nærmest et skoleeksempel: svært mye produksjonsdesign, svært lite etterforskningsarbeid.

Spørsmålet som gjenstår

Venstresiden har samtidig et hav av reell politikk å forsvare og diskutere, med vedtak, pengebruk, maktutøvelse, kriminalpolitikk, innvandringspolitikk og institusjonelle beslutninger som kan måles mot faktiske resultater. Slike saker krever tall, datoer, kilder og sammenhengende resonnementer. Memekulturen tilbyr en langt behageligere arbeidsdag: finn Trump, finn Epstein, åpne Photoshop og la publikum levere resten av tiltalen gratis. Thomas Seltzer har nå bidratt med distribusjonen. Plakaten er på plass, reaksjonene kommer, og insinuasjonen er sendt ut i omløp. Nå gjenstår den lille kjedelige oppgaven: Hvem reddet Trump, og hvor er beviset?