AA
Pathocracy – når de verste menneskene tar kontroll over samfunnet
Hvorfor venstrevridde ideer systematisk løfter de verste til makt
SamfunnLesestudio
Din lesevisning

Det finnes et begrep som sjelden brukes offentlig fordi det er ubehagelig presist. Begrepet er pathocracy. Det beskriver et samfunn der en liten, patologisk minoritet får makt over en i hovedsak normal befolkning.
Begrepet ble utviklet av den polske psykologen Andrzej Łobaczewski, som brukte over førti år på å studere venstrevridde politiske miljøer og menneskene som dominerer dem når de får makt. Han studerte personlighetstypene som samler seg rundt disse ideene, og hvordan de oppfører seg når de får kontroll over institusjoner og samfunn.
Konklusjonen hans var konsistent. Etter tiår med studier mente han at venstrevridde miljøer systematisk tiltrekker seg mennesker med alvorlige personlighetsavvik. Dette fremstår som en konsekvens av selve idégrunnlaget. Han beskrev dem som narsissistiske og psykopatiske, kjennetegnet av sterk kontrolltrang, fravær av empati og en tydelig glede av å manipulere andre, også når det påfører skade. For disse menneskene blir politikken et redskap for dominans.
Łobaczewski kalte fagfeltet sitt politisk ponerologi og samlet analysen i boken Political Ponerology. Begrepet ponerologi stammer fra gresk ponēros og betegner destruktiv menneskelig atferd satt i system. Studiet av venstrevridde ideer ble hos ham et studium av politisk ondskap: styringsformer som konsekvent plasserer de mest nevrotiske og psykopatiske menneskene i posisjoner med makt.
Kjernen i analysen er maktkonsentrasjon. Når makt samles, når staten vokser, når eierskap og beslutninger monopoliseres, og når individet underordnes kollektive mål, forsvinner personlig ansvar. Slike systemer blir skjermede rom der samvittighetsløse mennesker kan operere uten konsekvenser. Det er der de trives, og det er der de klatrer.
Dette følger et gjentagende mønster. Systemer som forutsetter moralsk overlegne makthavere mangler robusthet. De belønner mennesker uten indre bremser og straffer dem som fortsatt har dem. Resultatet blir forutsigbart, uavhengig av hvilke slagord systemet kles i.
Pathocracy er en diagnose. Den forklarer hvorfor venstrevridde maktprosjekter igjen og igjen ender i tvang, frykt og stillhet, samtidig som de starter med løfter om rettferdighet og omsorg. Språket endres. Strukturen består.


