Nye tiltak mot selvmord prøves ut

Dette innlegget i Aftenposten illustrerer hvor langt statstenkende akademikere er villige til å gå for å utvide kontrollen og blande seg inn i folks liv, forkledd som «omsorg» og «forebygging». Det som her foreslås, er ikke bare en teknokratisk overstyring av både helsevesen og finanssektor, men en farlig glidning i retning av moralsk og økonomisk kollektivisme – hvor individuell frihet og ansvar skal vike for sosial ingeniørkunst.

«Forebygging» gjennom datainnsamling og tvilsom etikk

Forfatterne argumenterer for at det er "naturlig å anta at det er en årsakssammenheng mellom gjeld og selvmord", og dermed bør banker og helsevesen samarbeide om å identifisere risikopersoner. Dette innebærer i praksis at:

• Privatøkonomisk informasjon skal samles, analyseres og kobles mot psykologiske faktorer for å «profilere» enkeltindivider.

• Banker skal fungere som sosiale aktører, ikke bare kreditorer – og plutselig blir din økonomiske atferd et helsepolitisk anliggende.

Dette er et radikalt brudd med individets rett til privatliv og ansvar for egen situasjon. Det som tidligere var en fri kontrakt mellom bank og kunde, gjøres nå om til en del av et sosialmedisinsk overvåkingsprogram.

Det egentlige problemet er at staten skaper gjeldskrisene

Gjeldsproblemer kommer ikke ut av intet. De er ofte et resultat av:

• Kunstig lave renter og billige kreditter skapt gjennom ekspansiv pengepolitikk og moral hazard, altså situasjoner der aktører tar større risiko fordi de vet at andre – typisk staten eller skattebetalerne – bærer tapene hvis det går galt. Dette er nettopp noe den østerrikske skolen har advart mot i generasjoner.

• Et samfunn der stat og velferdssystemer signaliserer at risiko og konsekvenser skal kollektiviseres, og hvor folk slutter å forholde seg til virkeligheten som begrenset av ressurser og individuell innsats.

Hvis noen låner seg over evne og får problemer, er det ikke markedet som har sviktet. Det er fraværet av ærlig prising på risiko og ansvar – altså selve essensen i all frivillig og fungerende markedsøkonomi – som har blitt ødelagt av politisk innblanding.

Intervensjonenes mørke logikk

Det de foreslår – risikoprofiler, randomiserte kontrollerte studier, selektiv intervensjon basert på økonomisk atferd – er den logiske videreføringen av den paternalistiske staten: «Vi vet best. Vi vet hva du trenger. Vi vet når du er i fare, før du vet det selv.» Dette er ikke hjelp, det er myk totalitarisme.

Man kan spørre:

• Hva blir neste skritt? At staten skal fange opp personer med dårlige karakterer på videregående og gi dem psykologisk intervensjon fordi det "øker risiko for NAV-avhengighet"?

• Eller at man blir nektet boliglån fordi en algoritme antar at du er i «fare» for å ta ditt eget liv om du får økonomiske forpliktelser?

Det er en katastrofal nedvurdering av menneskets autonomi. Ikke alt som er «statistisk signifikant» er etisk forsvarlig å bruke som styringsgrunnlag for sosialpolitikk.

Den eneste reelle løsningen er et ekte marked og privat ansvar

La oss heller spørre: Hvorfor er folk i gjeld de ikke takler? Fordi de har blitt lokket inn i det av:

• Et system der staten garanterer for banker ("too big to fail" – du risikerer lite, for staten tar regninga).

• En kultur der folk læres opp til at staten skal redde dem fra konsekvensene av egne valg.

• En skole og medieverden som fratar folk forståelsen av økonomiske prinsipper, tidspreferanse og ansvar.

Den eneste verdige løsningen er å gjenreise et samfunn basert på individuell frihet, ansvar og frivillig samhandling. Et samfunn der banker faktisk taper når de låner til feil folk. Der enkeltmennesket selv får kjenne konsekvensene av egne valg, men også høste fruktene når de velger riktig.

Oppsummert

Forslaget i Aftenposten er ikke innovativt. Det er en klassisk teknokratisk refleks fra et system som har feilet – «det virker ikke, så vi må gjøre mer av det». I stedet burde vi rive hele fundamentet for det statlige kontrollregimet og la mennesker få eie sin egen skjebne, sin økonomi – og sitt liv.

Det er ikke «omsorg» å sette folk under overvåking og algoritmestyrt inngripen. Det er umyndiggjøring. Og det er ikke frihet.