Et særlig ansvar

En offentlig finansiert allmennkringkaster har en annen posisjon enn et privat meningsmedium. Finansieringen er bred, og ambisjonen er å tjene hele offentligheten. Derfor bør skillet mellom nyhet, analyse og kommentar være særlig tydelig.

Kritikk av denne rollen er ikke et krav om kunstig balanse mellom sant og usant. Det er et krav om at relevante uenigheter fremstilles i sin sterkeste form.

Mangfold i praksis

Perspektivbredde kan ikke måles bare ved antall gjester. Det avgjørende er hvilke premisser som får stå uprøvd, hvilke spørsmål som stilles, og om redaksjonen undersøker egne gjentatte rammer.

Åpenhet om metode, rettelser og kildevalg gjør det mulig for publikum å vurdere arbeidet uten å måtte velge mellom blind tillit og total avvisning.

Tillit som resultat

Tillit kan ikke vedtas. Den følger av presisjon, rettferdig gjengivelse og synlig vilje til å rette feil. En sterk allmennkringkaster bør derfor ønske den mest presise kritikken velkommen.

Målet er ikke et sannhetsmonopol, men en offentlig institusjon som viser hvordan påstander prøves og hvorfor konklusjoner trekkes.