Faktisk.no sitt stråmannstriks frikjenner Hamas og lurer leseren

Faktisk.no fremstilles ofte som landets mest nøytrale vokter av sannhet. Det er bildet de selger – en slags institusjonalisert kildekritikk som skal rydde opp der offentligheten er forvirret. Det de sjelden nevner, er at de er etablert som et konsortium av nettopp de store mediehusene som selv former dagsorden: VG, Dagbladet, NRK og TV 2. De som bestemmer narrativene, har også bygget verktøyet som skal «korrigere» dem. Det finnes både økonomiske bånd, personalflyt og metodiske likheter mellom redaksjonene og faktasjekkerne som korrigerer dem. Det gir ikke nødvendigvis utslag i hver enkelt sak, men det gjør noe med helheten: Faktisk.no fungerer ikke som en uavhengig motmakt. De fungerer som et metaredaksjonelt organ som opprettholder konsensus.

Modellen deres er forutsigbar når man først gjennomskuer den. De identifiserer en uttalelse med bred spredning, ofte fra samfunnsdebattanter eller politiske aktører. Deretter omskriver de denne uttalelsen til en påstand i sitt eget språk. Da har de skapt en versjon som er lett å kontrollere og lett å avvise. Når omskrivingen er etablert som «påstanden», vurderer de den opp mot et sett kilder som i overveldende grad er statlige, internasjonale eller politisk nøytralitetsmerkede – FN, SSB, NTB, offisielle eksperter. Alt dette høres objektivt ut, men det er nettopp slik en lojalitet til etablerte oppfatninger bygges inn i selve metoden. Resultatet blir ofte ikke faktasjekk, men språklig kontroll.

Stråmannsmanøveren i Gaza-saken

Det er i dette lyset man må lese «faktasjekken» de publiserte 27. mai om hvorvidt Gazas befolkning valgte Hamas. Ved første øyekast ser artikkelen ren og presis ut. Den hevder at påstanden om at palestinerne i Gaza valgte Hamas «ikke stemmer». Men det er ikke den opprinnelige påstanden de faktisk vurderer. Den originale uttalelsen lød: Palestinerne i Gaza er ofre for en terrororganisasjon som de selv valgte til å styre området i 2006. Det er en historisk korrekt setning. Det var et valg i 2006. Hamas vant. Og dette var det siste som ble avholdt.

Faktisk.no gjør dette til noe helt annet. I deres versjon blir påstanden: Dagens befolkning i Gaza har ikke valgt Hamas. Det er ikke det samme. Det er en fullstendig ny setning med en helt annen mening. Når dette nye utsagnet legges til grunn, kan de raskt erklære det som feil. De har da ikke tilbakevist påstanden som ble fremført. De har byttet den ut. Dette er en klassisk semantisk manøver hvor problemformuleringen omskrives slik at konklusjonen gir seg selv.

Hvis vi går til fakta, er bildet krystallklart. Valget i 2006 var reelt. Hamas vant med størst oppslutning. I 2007 tok de makten i Gaza gjennom en blanding av politisk konflikt og væpnet kamp mot Fatah. Siden den gang har det ikke vært avholdt valg. Grunnen er ikke mangel på befolkningens vilje. Grunnen er at Hamas har forbudt det. De har knust opposisjonen, kontrollert institusjonene og tatt monopol på makt og våpen. Gaza har dermed vært et de facto ettpartistyre i snart to tiår.

Det Faktisk.no unngår å si

Når HRS eller andre sier at «de selv valgte Hamas» i 2006, er dette derfor historisk korrekt. Det Hamas gjorde etterpå – avvikling av demokratiske mekanismer, etablering av kontroll og militær dominans – er ikke noe som svekker påstanden. Det forsterker den. De ble valgt én gang og brukte det valget som springbrett til å gjøre nye valg umulige.

Det mest oppsiktsvekkende i faktasjekken er argumentet som skal gi inntrykk av nyansering: Bare tretten prosent av dagens befolkning stemte på Hamas. Det skal fremstille påstanden om «selvvalgt Hamas» som absurd. Men dette er nettopp et tankesprang som ingen seriøs demokratisk analyse ville akseptert. Hvis man følger dette resonnementet, oppløses hele ideen om demokratisk kontinuitet. Da har ingen politisk beslutning langvarig gyldighet. Da er alle historiske valg ugyldige ettersom mennesker dør eller blir født.

Ingen vil på ramme alvor hevde at Norge ikke sa nei til EU i 1994. Ingen vil hevde at folkeavstemningen ikke gjelder fordi befolkningen har skiftet sammensetning. Men dette er logikken Faktisk.no anvender når det gjelder Gaza. Det viser hvor selektivt resonnementet er. Det er ikke en analyse basert på prinsipper. Det er en analyse basert på resultatet de ønsket å lande på.

Det viktigste faktiske forholdet er likevel fraværet av demokrati. Hamas har selv gjort nye valg umulige. De har eliminert politiske motstandere, stengt institusjoner og etablert væpnet kontroll. De har definert premissene for at ingen korrigering av 2006-valget er mulig. Dette er en av de mest sentrale politiske realitetene i Gaza. Det er samtidig den eneste realiteten Faktisk.no ikke nevner. Det er ikke en tilfeldighet. Det er et mønster. Hvis det faktum at Hamas nekter nye valg ble inkludert, ville hele faktasjekkens narrativ falt sammen. Derfor utelates det. Slik fungerer narrativbeskyttelse.

Når dette alt sammen settes i kontekst, står vi ikke igjen med en faktasjekk. Vi står igjen med et retorisk manøververk. Faktisk.no tar et legitimt historisk utsagn, omskriver det, vurderer sin egen omskriving, og produserer en konklusjon som støtter den etablerte mediefortellingen. Dette er ikke objektivitet. Det er semantisk forvaltning.

Hvis hensikten er å styrke offentligheten, krever dette en helt annen intellektuell disiplin. Fakta må settes opp slik fakta foreligger, ikke slik de ser ut etter at en redaksjonell koalisjon har polert språket for å nå en ønsket konklusjon. Det å forstå Gaza krever realisme, historisk innsikt og respekt for demokratiets mekanismer. Ikke språklig omforming. Ikke narrativtilpasning. Ikke stråmenn.

Når et faktasjekk-organ velger å manipulere premissene for å korrigere en påstand, er det ikke lenger en korrekturinstans. Det er en aktør i narrativets tjeneste. Det er det man ser i denne saken – og det er derfor den må beskrives så presist som mulig.